EverQuest og EverQuest II står fortsatt sterkt i MMO-Universet

EverQuest 1 EverQuest 2 Banner

EverQuest (EQ) er et av de største navnene innenfor MMORPG-universet, og de fleste som er gamle nok har hørt dette navnet før. Suksesshistorien til EverQuest regnes som en av de første som virkelig satte MMORPG-toget i gang. EverQuest ble lansert i 1999 av Sony Online Entertainment (SOE) og utviklet av 989 Games, Verant Interactive, og senere av Sony Online Entertainment etter noen oppkjøp.

I 2004 skulle EverQuest 2 (EQ2) fortsette suksesshistorien til EverQuest og fungere som dens naturlige arvtaker. EverQuest 2 hadde en nogenlunde røff start, men kom raskt på bena etter noen heroiske måneder fra utviklerteamet i Sony Online Entertainment. Det har nå gått 20 og 25 år siden bautaene EverQuest og EverQuest 2 ble lansert, men de holder fortsatt dets episke og uforglemmelige historie i live.

EverQuest Roadmap – Year of the Darkpaw

Januar 2024 markerer en stor start for den gamle hunden, og som de sier, kan også gamle hunder lære seg nye triks. ‘Year of the Darkpaw’ er EverQuests år, der du kan sikre deg ekstra godbiter fra Darkpaw Games samtidig som du støtter en god sak. Det legges betydelig vekt på å gjøre EverQuest relevant for dagens maskinvare gjennom regelmessige programvareoppdateringer, samt å holde det attraktivt for dagens spillere.

LES OGSÅ: Topp 5 Beste Spillene fra 2019: Vi kårer de beste fra et bra spillår.

Gjennom året vil det være mange giveaways, ulike arrangementer med såkalte «Heritage items», servere som slås sammen, og nye servere som starter. Det er også en betydelig satsing på såkalte «TLP/TLE servers», der spillere kan reise tilbake i tid for å gjenoppleve EverQuest i stor grad slik det var i gamle dager. For de som kjenner til World of Warcraft Classic, er dette et lignende konsept.

EverQuest har en rekke oppdateringer og planer gjennom 2024, og nedenfor finner du ytterligere informasjon om hva Daybreak Games har på agendaen.

EverQuest Roadmap
EverQuest Roadmap | Daybreak Games

EverQuest blir en personlig historie

Selv spilte jeg minimalt med EverQuest i oppveksten, men min kjære onkel derimot, brukte nok et ganske usunt antall timer på dette eventyret. Det var han som introduserte meg til denne fantastiske verdenen, og tilfeldighetene ville at dette var året da EverQuest II også ble lansert. Hvis vi skal telle antall timer jeg har tilbrakt der, tenker jeg at diverse familiemedlemmer kommer til å betvile min mentale helse.

Jeg har hørt mange historier fra onkelen min om den første EverQuest-perioden fra 1999 og frem til vi sammen begynte med etterkommeren i 2004. Historier om hvor brutalt spillet faktisk var, og hvor gøy han hadde det sammen med alle han spilte med i dette mystiske og rare universet.

Det var historier om hvor lang tid det tok å få tilbake all mana, hvor mange timer man tilbrakte med en magiboken som dekket halve skjermen din under kamp, og hvor mange ganger du måtte hente alt utstyret på karakteren din hvis du døde, «corpseruns» kalte han det. Hvis du ikke gjorde dette, mistet du alt du eide og hadde på karakteren din hvis liket ditt råtnet.

Det var også såkalte «trains» som oppstod når en spiller løp fra fiender i panikk, eller når en spiller var hevngjerrig og hadde lyst til å drepe deg. Kom et slikt train mot deg, var det bare å komme seg unna, for hvis fiendene som løp forbi fikk øye på deg, tok de også rotta på deg.

Han fortalte meg også mye om EverQuest sin «lore», som er historien i spillet. Store deler av dette kunne han utenat. Mange ville rett og slett kalt ham «en god gammaldags nørd», og det var slik jeg også ble. Jeg husker navn som Firiona Vie, Vox, Nagafen og Mayong Mistmoore. Steder som Guk, Solusek’s Eye, Planes of Power, Runnyeye og mange fler. Mange av disse navnene var også med i EverQuest 2, så det var lett å relatere til det han hadde fortalt meg. Det var kanskje derfor EverQuest 2 også ble så magisk for meg.

Onkelen min satt i time ut og time inn for å gjøre karakteren hans bedre, og jeg husker navnet på karakteren veldig godt. Han kalte sin «Halfling Rogue» for «Sneakyfeets Stabsuintheback», naturligvis. Sneakyfeets var en av de beste på serveren, og hvis han satte seg et mål, klarte han det stort sett. Han var en respektert spiller som hjalp de fleste når de var i nød, eller når noen bare trengte en hjelpende hånd med en enkel oppgave.

Han spilte også i en stor amerikansk «raid guild» som hadde kontroll på det meste. I EverQuest fantes det minimalt med det vi i dag kjenner som «instances», og det gjorde spillet enda mer utfordrende for de som ønsket å skaffe seg bra utstyr. Dette gjaldt stort sett alt i spillet, uansett om det var vanlige fiender eller store drager. Alt var åpent og tilgjengelig for første mann til mølla.

De kunne også finne på å sitte i timesvis for å vente på at en spesifik fiende skulle dukke opp, og var de heldige fikk de knabbet den først. Dette kalte han «mobcamping».

Jeg husker også flere episoder der han ble ringt midt på natten; «Vox has popped, you need to log on, man». “Herregud,” tenkte jeg, “dette er helt rått!”

LES OGSÅ: Blizzard drepte MMORPG-sjangeren for alle andre utviklere.

En periode av livet bodde jeg mye hos onkelen min da min mor hadde det tøft med å ta vare på meg. Det var kanskje her alt åpnet seg mest når det gjelder min dype glede for spill. Jeg fikk ofte lov til å prøve EverQuest, og selv om jeg ikke skjønte en dritt, var det noe som trigget langt inne i hjernebarken. Det var en nysgjerrighet jeg aldri hadde kjent på, og det måtte utforskes ved å spille mer.

Quarm EverQuest
Quarm | EverQuest

Han hadde også ei kjæreste gjennom EverQuest, navnet husker jeg dog ikke, men om minnet er riktig spilte hun en «Cleric». De to hjalp meg ofte da jeg la ut på eventyr, og selvfølgelig ble jo alt ganske enkelt når du har to karakterer på toppnivå som hjelper en stakkar på bunnen.

I senere tid har jeg fått prøvd litt av noe som kalles Project 1999. Dette prosjektet har som mål i å gjenskape spillet slik det var i 1999, og utover, men det var rett og slett for vanskelig å sette seg inn i alt, så jeg gav opp etter kort tid. EverQuest er et spill med veldig «annerledes» regler enn det man er vant med i dagens spill. Tross alt trekker det mest inspirasjon fra tekstbaserte spill som Dungeons & Dragons.

Og med det må mesteparten av EverQuest finnes ut av på egenhånd, så hvis du vil ha en sjans til å få mest ut av det i din egen levetid, må du ty til nettet. Dagens EverQuest er imidlertid totalt annerledes enn perioden mellom 1999 og 2004. Spillet har nemlig blitt mye enklere.

Daybreak games har innført instances, raskere nivåstigning, hyppigere «gear drops» og veileder deg litt bedre for en mykere spillopplevelse. Det gamle EverQuest vil alltid være det beste for de som spilte det på den tiden, da det var fokus på samhold, det sosiale, og samarbeidet mot et felles mål. Det nye EverQuest er rettet mot de som foretrekker å spille mer alene og ønsker en mer «casual» opplevelse, tross alt er det her pengene ligger.

Jeg skulle ønske jeg hadde fått med meg hele EverQuest-hysteriet da det kom, men for min del dukket ikke spillet opp på radaren før jeg var rundt 16 eller 17 år. Det får heller bli slik at historiene om EverQuest er noe jeg kan mimre og være fornøyd med.

EverQuest 2 Roadmap – Year of the Darkpaw

EverQuest 2 ble ikke like populært som forgjengeren, men gjorde det fortsatt veldig bra på markedet ved dets lansering i 2004. Dette var også året for verdens største MMORPG- World of Warcraft, så hvis man tar det til sammenligning, gikk det egentlig ganske greit.

LES OGSÅ: Topp 5 Beste Spillene fra 2020: Vi kårer de beste fra et bra spillår.

Det 20 år gamle spillet har også en stor feiring, slik som EverQuest har. Det blir feiring med Year of the Darkpaw, nye og store events med unike items, spilloppdateringer som utvider reisen, og mer. Jeg ser at Daybreak Games planlegger en ny TLE server beta i mai, og senere startes opp måneden etter. Skumle greier, for sist klarte jeg å holde meg unna, men i år tror jeg ikke at jeg har styrken.

Selskapet har også planer om å gjøre EverQuest 2 mer kompatibelt med dagens teknologi, naturligvis, og det vil også komme en ny expansion pack ved slutten av året. Har du planer om å returnere for å gjenoppleve de flotte minnene fra EverQuest 2, er året 2024 helt perfekt for dette.

EverQuest 2 Roadmap
EverQuest 2 Roadmap | Daybreak Games

EverQuest 2 er min beste MMORPG-spillopplevelse

Som i forklaringen om EverQuest, var det min onkel som ene og alene var ansvarlig for at jeg falt hodestups inn i dette unike og fantastiske universet. Verden som åpnet seg foran mine øyne da vi startet spillet sammen for første gang, viste seg å være min største trøst gjennom en av de vanskeligste periodene i mitt liv.

Vi ble enige om å ha forskjellige roller i spillet; min onkel skulle være den som gjorde skade. Han laget seg en «Dark Elf Necromancer», og hans navn var «Necralovir». En necromancer er en klasse de fleste i spilluniverset er kjent med. En kort forklaring er at de har muligheten til å gi de døde et “nytt” liv gjennom reanimasjon og svart magi. De kan også ta livet igjen om de så ønsker.

Min eldre bror ble også med på moroa; han skulle være en healer og laget seg en «Dark Elf Inquisitor». Navnet ble «Celeste», det latinske navnet for «himmelsk». En Inquisitor hadde det man kaller «reactive heals», som gir deg liv når en fiende først treffer deg. Han hadde ansvaret for å holde gruppen på 6 stk i live, og med dette kan man jo gjette på hva jeg skulle være.

Rollen min ble selvfølgelig å være «tank» for gruppen, og det gikk som det gikk. Karakteren min tok «inspirasjon» fra navnet til den kjente gladiatoren og hærføreren «Maximus Decimus Meridius», og ble hetende «Muximus». Jeg var en «Troll Guardian», og min rolle var å lede gruppen til seier. I starten ledet jeg gruppen ofte til død, men det gikk bedre etter hvert som jeg fikk lært meg spillet ordentlig.

Sammen spilte vi frem til ca. level 30, frem til onkelen min fant ut av at han ikke likte oppsettet på EverQuest 2, og endte med å gå tilbake til det trygge han kjente best. Jeg klandrer ham ikke, for jeg ender ofte opp med å gjøre det samme nå til dags. Men sammen med min bror kom vi oss gjennom et djevelsk vanskelig spill til maks level, level 50, og ble med i et raiding guild kalt «Vindicate». Dette var også et amerikansk guild, så det endte ofte med at det ble raiding midt på natten – gud bedre for et opplegg.

Senere fant vi ut at serveren vi spilte på, «Toxxulia», faktisk var en amerikansk-basert server, tabbe. Heldigvis ble det en server-sammenslåing med en europeisk server, og vi ble med i guildet «Cadre», som ga oss et litt mer sunt tidspunkt for raids. Det var nå ikke plass til en stakkars Troll-tank som meg, så jeg endte opp med å skifte rase og klasse.

Jeg ble nå en «Iksar Coercer», navngitt «Mux», og hadde ansvaret for å kontrollere fiendene så godt jeg kunne, samt skaffe mana tilbake til de andre spillerne. En coercer hadde også gode «buffing»-muligheter, så jeg ble fort en ettertraktet spiller å ha med i gruppa.

LES OGSÅ: Mental helse med fokus på videospill.

Vi tok over førsteplassen fra Vindicate og ble serverens midtpunkt for de som ønsket å drepe de vanskeligste fiendene. Vi regjerte, det føltes godt. 17 år gamle meg fikk smaken på makt, og egoet mitt skjøt til himmels. Min bror sluttet på level 50 etter vi hadde gjort det meste, og fortsatte sitt eget eventyr med andre spill. Det var litt leit, men jeg fortsatte å kose meg med det jeg likte best i hele verden.

Ved neste utvidelsespakke fant jeg ut at karakteren min hadde nærmest uendelig potensial for å ta fiender alene, såkalt «soloing». Jeg prøvde meg frem med kreative og forskjellige strategier, og endte opp med å ha omtrent alt av forskjellige instances, også kalt «dungeons» og viktige fiender på «farm» status.

Min karakter var nå nærmest ustoppelig, og jeg endte opp med å komme meg på toppen av listen over de beste spillerne i verden. De vanskeligste dungeons og store fiender som en full gruppe på 6 spillere slet med, kunne jeg nå ta alene med kreative strategier. Mux var en gud gjennom flere utvidelsespakker, og jeg koste meg omtrent hver dag.

Jeg glemte verden og den vanskelige livssituasjonen utenfor, og det var det den yngre meg trengte. Minnene og opplevelsen av EverQuest 2 og EverQuest kommer alltid til å være det jeg husker best fra spillverdenen, og jeg ville gjort alt igjen om jeg kunne.

Senere endte jeg opp med å bli med på World of Warcraft-toget, og gjett hvem som ventet på meg der, jo, det var min kjære bror og onkel, samt flere av mine barndomsvenner. Livet var godt, og igjen var vi sammen uovervinnelige i verdens største og mest populære MMORPG.

EverQuest 2 Venekor
Venekor | EverQuest 2

Det beste til Gaming

Steelseries Gaming Headset Beste Gaming Headset

Beste Gaming Headset: Topp 5 valg for en optimal spillopplevelse i 2024

Dette er vår offisielle guide for de Topp 5 Beste Gaming Headset på markedet. Vi tester og plukker ut de …
Razer Viper Ultimate Gaming Mus

Beste Gaming Mus: Toppvalgene for optimal Gaming i 2024

Har du problemer med å finne frem til hvilken gaming mus du skal ha så kan vi belyse noen gode …
Beste Gaming Tastatur 2023 og 2024 Banner

Beste Gaming Tastatur: Topp 5 valg for optimal spillytelse i 2024

Dette er vår offisielle guide for de Topp 5 Beste Gaming Tastaturene på markedet. Vi tester og plukker ut de …

Vurder å støtte oss via Patreon!
Become a patron at Patreon!