Stig på, og opplev en verden der du kommer til å få trynet ditt smadret igjen og igjen. I Dark Souls trer du inn i rollen som en «Hollow», en forlatt sjel som må utforske et rike med vanskeligheter og dype gåter. Gå gjennom de dystre og forlatte ruinene på din pilgrimsreise til Lordran, og kjemp deg gjennom en syklus av død og gjenfødelse.
Intens fare lurer bak hvert eneste hjørne, og du vil bli presset til ditt absolutt ytterste når du står ansikt til ansikt med noen av de mektigeste fiendene under reisen. Lær av dine feil, for hvert nederlag gir verdifull informasjon som gjør deg sterkere.
Oppdag en kompleks verden, og avdekk hemmeligheter kun de mest utholdende kan finne. Dark Souls gir deg minimal veiledning. Og forventer du å bli håndholdt gjennom et av FromSoftware sine mest verdensberømte spill, da kan du ta deg ei bolle.
Endelig fikk jeg gjort ferdig Dark Souls
Dark Souls kom egentlig ut i 2011, og den gang kjøpte jeg det på Xbox. Men tiden var rett og slett ikke riktig, og jeg måtte heise det hvite flagg etter en speedrun som kom opp i YouTube-feeden min. Jeg husker at jeg ble irritert fordi han som spilte ble ferdig med alt på noen timer, og jeg hadde bare kommet til tredje boss på like lang tid. “Fu*k det her”, tenkte jeg.
Grafikken, lyddesign og gameplay i Dark Souls så helt nydelig ut, og FromSoftware hadde gjort alt riktig. Spillet endte opp med å få toppkritikk fra hele verden, men fortsatt var det ikke noe for meg. World of Warcraft fristet litt mer. Men her er vi da, 12 år senere.
LES OGSÅ: Spillutviklere: Hvem står bak ditt favorittspill?
Denne gangen gikk jeg heldigvis ikke gjennom det voldsomme spillet alene, for jeg fikk hjelp av bestekompisen min. Vi har gått gjennom tykt og tynt sammen, og Dark Souls skulle nå mestres. På forhånd må jeg bare beklage navnvalget på en karakter. Men har du testet Dark Souls, stemmer det ganske godt med opplevelsen.

En god introduksjon til Dark Souls
Introduksjonen er gjort på en god måte, og etter du har laget din dødsdømte karakter tar Dark Souls med deg på en liten historisk reise. En videosnutt blir spilt av og du blir fortalt hva dette mystiske universet dreier seg om. Videoen kan du se her.
Spillet starter, og dine første omgivelser er en dyster fengselscelle. Videre blir du introdusert til litt “enkel” kamp, og lærer deg hva et «Bonfire» gjør. På vei til første boss kan det hende du dør et par ganger, det gjorde i hvertfall jeg i et forsøk på å få i gang de rustne ferdighetene mine med en håndkontroll.
Ved ca et kvarters tid inn i Dark Souls blir du møtt din første store utfordring, «Asylum Demon». Bossen er egentlig ganske enkel å ta rotta på, om du vet hvordan. Jeg måtte møte han alene, og døden tok meg noen ganger her ja.
LES OGSÅ: Gaming historie og litt grunnleggende informasjon.
Det er allerede her du får følelsen av hvor slemt spillet kan være med deg, det setter standarden godt. Videre skal vi gjennom et par værre steder, «Undead Burg» og «Undead Parish». Du står selvfølgelig å velge fritt hvor du skal gå hen, men enkelte områder er noe mer hårete enn andre.

Dark Souls er en lang reise
Et av de neste kapittelene kan vi gjerne prate litt om, dette er «Blighttown», en av de værste områdene spør du meg. Det er trangt, mange vanskelige fiender, og rundt nesten hvert hjørne kan du få status effekten «Poisoned». Når du er poisoned spiser den sakte men sikkert litt av livet ditt. Gjør du ikke noe med det, ender du ganske snart med å starte på nytt ved forrige bonfire.
Etter du har kommet deg gjennom det levende helvette kalt blighttown, skal du møte på «Chaos Witch Queelag». Her kan du gjerne ta med deg en venn, samtidig kan du påkalle en «Phantom». En veldig kjekk funksjon i Dark Souls, som gjør spillet litt mindre djevelsk. En phantom kan du bruke litt taktisk ved å la de ta oppmerksomheten til bossen slik at du kan gjøre skade. Snur bossen seg mot deg igjen kan du trekke litt unna, slik at phantomen kan ta oppmerksomheten til den igjen. Og slik går gjerne dansen, det er utrolig kjekt.
LES OGSÅ: Den dagen Dark Souls kunne skade PC-en din.
Oppdraget ditt i Dark Souls er å skaffe alle «Lord Souls». Har du alle disse får du tilgang til området siste boss er lokalisert, «Gwyn». Det er fire stykker du skal ha tak på, og disse får du tak i ved å drepe «Gravelord Nito», «Four Kings», «Seath the Scaleless», og «The Bed of Chaos».
Veien dit derimot, er beinhard. Skal jeg tro min sammenlagte spilletid i Dark Souls, viser steam meg hele 50 timer. Det ble såklart litt tid vekke fra tastaturet ila den spilletiden, men det er et røff estimat.

Spillmekanikkene i Dark Souls
Spillmekanikkene i Dark Souls er ganske enkelt satt opp. Få i hånd et sverd og et skjold, blokker, slå og rull unna om du skal bli slått. Og tar du skade bruker du litt «Estus Flask», denne kan du oppgradere i styrke og få mer av som spillet går. I teorien er det veldig lette greier, men vi må nevne et viktig ord her, timing.
Timing er alt om du skal overleve, for det er ikke bare å rulle unna eller å banke løs på alle monstre. Dark Souls er animasjonsdrevet, og alle animasjoner må spilles “ferdig” før du kan gjøre neste på lista. Dette inkluderer også alle fiender. Rullingen har også sin egen vri, for den gjør deg “udødelig” for fiendens angrep. Du er kanskje udødelig, men i en veldig kort stund. Og du må du planlegge nøye før det massive fire meter lange sverdet til fienden er på vei. Jeg repeterer, timing er alt. Det tar tid før du mestrer denne mekanikken.
Om du vil kan du bruke litt magi også. Dark Souls har et bredt utvalg, og mye av det kan du ha det ganske moro med. Jeg endte selvfølgelig opp med å ikke bruke noe av det, lurt? Aner ikke, vi kjørte gjennom spillet med god gammaldags nærkamp.
Du finner også diverse items gjennom hele spillet, og mye kan brukes til å gjøre livet litt enklere. Våpen kan oppgraderes, skjold og rustning kan oppgraderes, og karakteren din kan gå opp i level ved bruk av «Souls».
Alle fiender gir deg souls, og må brukes kløkt for å gi riktige statuseffekter. Det jeg fokuserte mest på her var å få mye liv, mye styrke for å bære tunge våpen, skjold og rustning. Dexterity måtte jeg også ha for å møte de kvalifikasjonene diverse våpen krevde.
LES OGSÅ: Streaming og oppskrifter for suksess i 2024.
I praksis er det ikke så komplisert. Men er det vanskelig å mestre? Veldig.

Dark Souls har også DLC
Dark Souls har også fått seg litt DLC, ekstra content for å gjøre reisen enda litt lenger, og enda litt mer hensynsløs. Bossene du møter her er den lette «Sanctuary Guardian», den blodtørstige og brutale «Artorias the Abysswalker», den nermest umulige «Black Dragon Kalameet». Og til slutt den latterlig vanskelige «Manus, Father of the Abyss». Om du ønsker litt mer krydder i hverdagen, plukk opp denne og kos deg i timesvis med enda en perle fra FromSoftware.
Det er absolutt ikke nødvendig å gjøre DLC for å bli ferdig med selve hovedhistorien til Dark Souls. «Artorias of the Abyss» er bare enda en utfordring du kan få bryne deg på, og er verdt alle penga.

Konklusjon
Jeg vet rett og slett ikke om jeg hadde klart det uten å få hjelp. Dark Souls var en labyrint og en prøvelse uten sidestykke. I de nesten 50 timene jeg satt foran skjermen skrek jeg x antall ganger i frustrasjon, klemte hardt i håndkontrolleren og bannet gloser som var gjemt dypt inne i skallen. Men allikevel er det noe sjarmerende ved Dark Souls. Det gir deg en rar lyst til å fortsette. Du kan vel ikke gi deg nå? Ikke f*en. Det her SKAL gjøres ferdig.
Dette er en opplevelse jeg anbefaler til de fleste som tør å ta utfordringen. Forvent motgang, for det er ikke et forbanna sted i spillet som gir deg en liten pause. Alt er ute etter å ta deg, og ikke nok med det har Dark Souls enda en overraskelse til deg. PvP.
Det stemmer, for kan du ha med deg hjelp fra venner og ukjente, kan du også bli invadert av spillere som vil deg vondt. Selvfølgelig kan du også gjøre det samme mot andre. PvP kan være veldig gøy, men det er mindre kult når du blir banket opp da det passer minst.
Jeg gir Dark Souls en solid “10/10 Would Play Again”, og selvom jeg mest sannsynlig aldri skal fyre opp det fordømte spillet der igjen, skjønner du tegninga. Spillet er sjarmerende, solid gjennomført, og byr på en opplevelse få andre spillutviklere enn FromSoftware kan levere.
LES OGSÅ: Topp 10 Beste Spill vi forventer blir store i 2024.
Dark Souls er tungt preget av døden, og det ukjente. Hidetaka Miyazaki har rett og slett, skapt et mesterverk verden aldri vil glemme. Dark Souls 2 derimot, det er en helt annen historie. Det spillet kan bare gå og dø. Dark Souls er forøvrig lansert på spillkonsollene Playstation, Xbox, Nintendo Switch og PC.